tirsdag 28. januar 2014

Snart frittsmømmende

Yngelen utvikler seg stadig og nå begynner eggposen å bli oppbrukt. De begynner å se ut som små fisker med store svarte øyne, framfor egg med haler på. Yngelen er aktiv og de er snart svømmeklar. De er klistret til bladet, men jeg tror de sliter seg løs snart. Noen ganger spreller de så mye at jeg er sikker på at de kommer til å løsne. Foreldrene er fortsatt utrolig flinke til å passe på, men erfaringen viser at det blir vanskelig å passe på dem når de blir frittsvømmende. Jeg har sikkert sagt det, men planen er å la det andre karet fungere som yngelkar når den forestående uungåelige flyttingen er avsegstyrt. 



"Politi"

Etter mye om og men er jeg nå ferdig med denne boka. Jeg har lest alt av Jo Nesbø utenom barnebøkene og vanligvis sluker jeg bøkene hans, men denne tok tid. Først brukte jeg ganske lang tid på å klare og ta den fram. Jeg måtte lese ferdig en Paulo Choleo-bok først og så hadde jeg en annen halvlest roman jeg ville gjøre meg ferdig med. Men når jeg plutselig ikke fant halve romanen (paperback), så grep jeg sjansen til å hive meg over denne boka. Men den har altså tatt tid å lese. Problemet har ikke vært kvaliteten på boka, problemet har vært at strikking og kjæreste har tatt for mye tid ifht. kos i en helt egen verden når man skal slappe av.
Boka er ferdiglest og den var bra, men ikke så bra som jeg hadde forventet. De første mordene - særlig det aller første - var sjokkerende og "bra", men etterhvert mistet jeg futten. Jeg slet med at Hole nektet å være med på etterforskninga. Jeg la boka bort en stund og når jeg tok opp lesingen igjen la jeg den knapt fra meg før den var slutt. 
Nå skal jeg la den ligge litt mens jeg leser ferdig "Lela in Bali", og så skal jeg lese den på nytt sånn at jeg kan nyte den på samme måte som jeg har nytt alle de andre bøkene om Harry Hole. Kanskje jeg også må lese "Snømannen" igjen så jeg får sammenhengen. "Snømannen" var en fantastisk bok. Den hittil beste Jo Nesbø-boka. Kanskje "politi" når opp til den gang nr to?

lørdag 25. januar 2014

Genseren

Jeg holder på med genseren til Solo og jeg har styrt lenge med armen. Jeg blir liksom ikke fornøyd. Jeg angrer nå på at jeg ikke strikka økninga under armen uten de store hvite rutene helt til jeg fikk nok til en ny stor hvit rute (ble det forståelig?). Hodet mitt sier at jeg skal rekke opp hele armen igjen, men Solo sier nei. Legger ut bilder. Er det innmari stygt?

Øverst under armen


Nederst

Så langt har jeg kommet :)

Wigglere

I går hadde eggene øyne og i dag var de her! "wigglerne". Når eggene klekker blir yngelen liggende på bladet til eggsekken er brukt opp. Først da blir de frittsvømmende. Nå er det så lenge siden jeg har hatt yngel at jeg ikke husker hvor mange dager det går før de blir frittsvømmende, men det går sikkert et par - tre. Jeg tok noen bilder av småbebisene og pappa ;)

Bebisene er ikke kjempetydelige på bildene, men de små strekene er yngelhaler :)



fredag 24. januar 2014

Kongelig slekt

Jeg leser for tiden en bok som heter "Lela in Bali". Solo var i grunnen litt negativ til at jeg skulle kjøpe den (den var vanvittig dyr), men når han fikk se den, og ikke minst bildene i den, ble han veldig positiv. Bildene er hentet fra et museum i Tyskland og er fra ca 1908. Han sier at de fleste(alle) i Bali aldri har sett de bildene, og han er utrolig fascinert. Han prater stadig  med vennene sine om boka. Boka omhandler et viktig ritual i Bali. Lela er et ritual som går over 4 dager i desember omkring juletider. Lela har så mange konnotasjoner, men det som er viktigst tror jeg er fortid, fremtid og respekt for "the Fon". De ofrer en hane eller en geitebukk (hvit), og type dyr er annethvert år.
Når det starter er vanskelig for en europeer å forstå, for det har både med månen og Bali-uken (8 dagers uke) å gjøre. Uansett, i boka er det en viktig person som er omtalt. Han heter Tita Nji. "Tita" betyr "prins". Fon betyr konge(småkonge). Tita Nji var sønnen til en Fon som het Galega, men han døde tidligere enn Galega. Tita Nji hadde stor makt og var ment å etterfølge Galega, men siden han døde for tidlig ble det ikke sånn. Tita Nji var Solo sin oldefar, så han er altså av kongelig herkomst. Solo er også i slekt med kongefamilien på morssiden. Hun er i slekt med en Fon som heter NyongPasi.

Lela er navnet på en fløyte, og det er en god del fløyter involvert i Lela-ritualet. De som spiller fløyte kalles Sama. Broren til Solo - Franklin (som bor i USA) er Sama. Fløytespillerne spiller alle fire dagene og er en viktig del av ritualet. I år reiste Franklin fra USA til Bali og var med på Lela-Ritualet (bildet, han er til venstre).

I Bali er det også noen som kalles "commoners". Disse kaller vi i Europa for "slaver", men det rette ordet er vel egentlig "tjenere". Disse kommer fra en helt annen stamme enn Solo (som er Chamba), og var tjenere hos Chambaene. Det er noen oppgaver en Chamba ikke skulle gjøre, men ting har forandret seg så masse at den store klasseforskjellen har endret seg. "The commoners" barn ble gjerne sendt til skolen (av Chamba-herren) fordi de pisket unger på skolen og han ville ikke la sine egne barn bli pisket. Derfor er "commoners-barn" gjerne mer utdannet enn "Bali-people". I tillegg ble noen av "commoners-barna" på en måte adoptert og ble etterfølgere i "the compound" og fikk på den måten en høyere status i samfunnet. I dag ser man liten forskjell på "commoners" og "Chamba", selv om man kan historien til noen og vet hva slags familie de kommer fra. Jeg er bare halvveis i boka, så mer Lela-info kommer nok senere ;) 

torsdag 23. januar 2014

Slangeoverraskelse

I går var vi på slangeutstilling på Sør-Troms Museum. Jeg og Edel har en fasinasjon for slanger så denne hadde jeg planlagt å gå og se på. Siden Edel nettopp hadde 14-årsdag fant vi ut at vi skulle overraske henne med en tur dit. Jeg kikket på programmet, og gjett hva? På onsdag var det planlagt slangetur med lommelykt i mørket fordi det var sannsynlig at slangene ville bli mer aktive når det var kveld/mørkt. Både jeg og Edel var kjempefasinert, mens Solo var litt skuffa og kjeda seg litt. "Hvorfor har jeg reist fra vennene mine i Afrika for å komme hit å betale for og se på dem?", sa han.
Jeg er ikke sikker på hvor mange slanger det var på utstillingen, men det var en god del. Alle sammen var kveleslanger og de var fra USA, Sør-/Mellom-Amerika og Australia. Vi fikk ikke ta på eller holde slangene (pga Mattilsynet), men den ene guiden tok ut et par av dem for å vise dem til oss og fortelle litt om dem.

Bildene under er tatt av Edel. Hun er jo bare 14 og og jeg syns hun allerede er en flink fotograf :)

























tirsdag 21. januar 2014

Fisk og egglegging

Leksparet med scalarer har lagt egg for tredje gang. De er umodne foreldre så de har ikke klart å passe på eggene helt til klekking de to gangene de har lagt egg til nå. Håper på bedre lykke denne gang. Øvelse gjør mester (forhåpentligvis). Å få til yngel i et selskapsakvarium (et akvarium med mange forskjellige fisker som går sammen) er ikke enkelt, men kanskje kommer jeg til å lage et leksakvarium til dette paret etterhvert der de får være helt alene med eggene/yngelen sin. Det blir i så fall første gang jeg får scalareyngel som vokser opp. Fargegenetikken for fisk er ikke noe jeg er bevandret i, men det jeg har fått vite er at yngelen disse to får vil bli "naturfarga" og "mosaikk" slik som foreldrene er.  

Her er hunnen sammen med eggene sine. De har valgt det samme bladet å legge eggene på alle tre gangene. Her har de god oversikt over resten av fiskene i karet sånn at de kan passe på. De har brukt dagen på å rense bladet for diverse alger og andre ting. Begge foreldrene har bidratt til rengjøringen. Etter at bladet har blitt grundig rengjort kan eggleggingen skje. Hunnen svømmer over bladet først og legger en stripe med egg. Deretter svømmer hannen over å spruter melke over eggene. Sånn driver de på til eggleggingen er ferdig. Det kan virke på mengden egg som hunnen får mer egg dess eldre hun blir, men jeg er ikke sikker. 


Hunnen er til venstre. Hannen til høyre. Hunnen har et butt kønnsorgan under "buken", hannen har et spisst. Det er ifbm. egglegging at man kan se kjønnsforskjeller. Når de blir eldre får hannen et horn (en stor bulk) i pannen som viser at det er en hann, men for unge dyr må man se formen på kjønnsorganet for å kjønnsbestemme fisken. De anbefaler at man skaffer seg ca 5 unge scalarer hvis man vil prøve å få et par. Etterhvert vil man kunne se om det blir par ut av dem og da må man "kvitte seg med" de andre. Jeg kjøpte tilsammen 4 scalarer før jeg fikk et par. Jeg har fortsatt en av dem og den skal få flytte over i mitt andre kar når vi flytter. Anbefalt størrelse på akvarium for scalarer er minimum 250 liter, men jeg tror ærlig talt høyde er viktigere enn antall liter. Scalarer er ikke aktive svømmere, men de er høyreiste og trenger plass i så måte. 


Begge foreldrene passer på eggene og yngelen. De jager unna uvedkommende og de pusser og renser på eggene. Noen ganger tar de eggene i munnen, "tygger" litt på dem og så spytter de dem tilbake på bladet. Egg som blir hvite er ikke befruktet og blir fjernet. Etter noen dager klekker eggene. Yngelen vil fortsatt ligge på bladet så lenge de har eggsekken. Etterhvert blir de frittsvømmende og da er de dessverre enda mer utsatt for de andre fiskene i karet selv om foreldrene fortsatt passer på så godt de kan. 


Det er utrolig fasinerende å følge med på egg-/yngelpleie til fiskene. Instinktene er utrolig sterke og pleien tar de på fullt alvor. Håper de får klekking denne gangen. Da blir det mer akvarieprat i et senere innlegg ;)

søndag 19. januar 2014

Karaoke


På fredagen "rømte" jeg og Solo huset siden Edel og Elisabeth hadde felles 14-årsdag med 6 gjester og overnatting. Vi dro til Raymond der vi kosa oss med rødt i glasset og - etterhvert som det røde begynte å virke - karaoke. Vi hadde det fryktelig morsomt! Raymond var ivrigst med mikrofonen, men jeg fikk krangla meg til et par duetter. Solo holdt seg til tamburinen.

Her synges det med stor innlevelse og med den stemmen man har


Vi tusla hjem utpå natta en gang. Da lå det tre ungdommer i stua å sov, de fem andre lå på rommet til Edel. Etter rotet å dømme hadde festen vært vellykket. Det var kake, gele, brus og potetgull fra gulv til tak (ca).


Jeg vet ikke hva disse to heier på, det tror jeg neppe de vet heller. Oss kanskje? :)

fredag 17. januar 2014

Sliten

Ferdig med intervju for denne uken. Ett intervju neste uke + sende noen jobbsøknader. I dag skal vi til en god venn å kose oss og det skal bli deilig

tirsdag 14. januar 2014

Endelig ferdig

Jeg fant ut at jeg skulle strikke sokker til guttehjelmen og ville bruke samme mønsteret som på hjelmen. Problemet var bare at det ikke var sokker med sånt mønster i oppskriftsheftet. Jeg blir kjempeusikker når jeg ikke har et mønster å følge, til tross for at jeg har strikka i 30 år. Det at jeg blir så usikker gjør at jeg blir lite motivert, så derfor har jeg brukt noen uker på disse enkle sokkene. Jeg har rekt opp og begynt på nytt noen ganger før jeg fant noe jeg likte, men til slutt ble jeg svært så fornøyd med resultatet :)


Her er et bilde tatt i dag. Vi venter på å få se sola. Det sies at sola er tilbake i Harstad 10.januar, men jeg har ikke sett henne enda. Dette bildet er egentlig tatt etter at den gikk ned. Den gikk ned 13.07 i dag. Fikk sett et bilde i avisen og i  kveld reiser vi til Vesterålen og derfra har jeg sett flere solbilder i det siste. Håper jeg får se et glimt i morra


mandag 13. januar 2014

Telefonintervju og nytt intervju

Det viste seg at lyd/bilde-løsningen ikke gikk an å få til, så vi måtte ha telefonintervju. Jeg har jo litt telefonskrekk, men heldigvis gikk det greit. De skal bestemme seg i løpet av denne uka.

Mens jeg satt i telefonen hadde en annen mann ringt meg. Det var en jobb jeg hadde søkt på i Oktober og denne jobben var besatt. Nå hadde de en ny ledig stilling som de ville snakke med meg om. Dit skal jeg på torsdag.

Med andre ord blir det noen hektiske dager denne uka. Telefonintervju i dag, intervju på Sortland på Onsdag og i Tromsø på torsdag

*puh*

søndag 12. januar 2014

Hunde- og kattevakt

Min hund Maks flyttet fra meg for et par år siden. Jeg måtte innse at jeg ikke klarte å gi ham den omsorgen han trengte. I tillegg var kattene rasende på ham når de hadde unger, og en borzoi som er redd og blir angrepet kan jo finne på å forsvare seg. Borzoi vs. katt er ingen jevn match og det ville jeg unngå. Heldigvis kjenner jeg Sonja og Alf-Bjarne i Lavangen. De er genuine dyreleskere og de hadde allerede to Borzoi som Maks kjente godt. I tillegg har de 8 snille katter. De sa ja til å ta imot Maks. Når Sonja og Alf-Bjarne tok over Maks så lovet jeg dem at jeg skulle passe hundene når de trengte det, så her er jeg :)

Nå skal jeg snart sette kursen hjemover, men jeg har kost meg med å ta litt bilder mens jeg har vært her

Sonja og Alf-Bjarne kjenner meg, så de hadde ordnet skikkelig koselig velkomst til meg





Ying og Madam Mim, to siamesere av eldre årgang - nyter å ha en gammel Maine Coon - Bluebell - å varme seg på


Ying er 12 år og Madam Mim er 8 år. Dyrene hos Sonja og Alf-Bjarne blir tatt godt vare på og bor her hele sitt liv


Dette er sibirkatten Maroshka og hun er født her i huset. Maroshka er tante til min egen Madam Mim.


Til slutt et par bilder tatt fra verandaen.