tirsdag 25. februar 2014

Far og datter

Et lite katteinnlegg. Taiga og Karma har et helt spesielt bånd og er helt nydelig sammen


Geisha-samling

Jeg og Edel har en liten Geisha-samling som vi (jeg) begynte med for ca et år siden. Den er ikke stor, den består kun av fem figurer. Men det er jo en begynnelse. Edel har figurene inne på rommet sitt. Hun er jo helt inne i anime-verdenen nå og snakker bare om Japan. Jeg har vært fascinert av geishaer i mange år. I tillegg til disse figurene har jeg også et vakkert broderi jeg broderte for mange år siden, men som dessverre ikke har kommet opp på veggen. Alle disse geishaene er kjøpt på Fretex

Dette er den siste geishaen jeg har kjøpt i vakker kimono laget av tøy. Hårfrisyren er typisk og hårpynten er også typisk. Ansiktet, halsen og hendene ble malt hvit. For unge geishaer brukte de å ha et skille mellom hårroten og den hvite sminken for å skape et mer dramatisk inntrykk. I nakken/øverste delen av ryggen malte de gjerne et mønster som så ut som en en V eller W, og dette ble regnet som svært sexy. Leppene er ikke malt på en typisk måte. Hele munnen ble ikke malt rød. Beltet som holder kimonoen sammen kalles obi og det måtte de ha hjelp til å knyte. Det artige er sokkene som har stortå. De brukte en type sandaler som gjorde at de måtte ha slike sokker. Alt i alt en artig geishafigur. Den er i tillegg en spilledåse, men spiller ikke japansk musikk. 

Geishaen til venstre var den første jeg kjøpte og den til høyre var nr to. Den i midten var nr fire

De to største figurene i samlingen. Den til venstre er nok min favoritt, jeg syns den er fantastisk elegant og helt nydelig. Viften hun holder er en del av en geishas antrekk og hadde ofte en viktig rolle i dansene de utførste. 

lørdag 22. februar 2014

Tur til Bodø

Jeg var innkalt til intervju i Bodø på fredag og da ble det til at vi heiv oss i bilen å kjørte sørover.
Det er ikke så ofte jeg har vært i Bodø så det ble en liten "oppdagelsesreise" å kjøre nedover. Veiene var fine og føret var flott.
Naturen er jo fantastisk, og sammen med solnedgang blir utsikten som et maleri.

Vi var heldig å bli invitert til å overnatte hos en kattungekjøper, og det var utrolig koselig! Veldig hyggelige og åpne folk, og så er det jo koselig å få treffe "de små" igjen etter noen år. Kaos - som deres katt heter - var kjempevakker og diger! Og er høyt elsket av familien sin. Han har et supert katteliv og jeg er så glad for det.

Paret vi bodde hos hadde et flott nybygd og veldig moderne hus. Vi ble servert taco, og litt rødt i glasset når vi kom. Det var utrolig deilig, og vi hadde det så koselig sammen med dem.

Vi ble imponert av 500 000 kroners-kjøkkenet deres. Snakk om luksus! Nå er familien glad i å lage mat, og kjøkkenet er husets bruksrom så da er det kanskje naturlig å legge pengene akkurat der. Og kjøper man et utstillingskjøkken, får man jo prisen ned noe :)


Matfar er allergisk mot katt, men sibirkatten Kaos reagerer han ikke på. Kaos er høyt elsket og er husets herre. Han går ut og inn akkurat som han vil og lever et liv som en katt bare kan drømme om. 



 Samtidig som vi var i Bodø kikket vi oss litt rundt i sentrum.

Vi var en tur innom Fretex. Jeg og Edel har en liten geisha-samling på gang og jeg fant en vakker stort geishafigur som jeg kjøpte til henne. Jeg er spent på hva hun sier når hun ser den.

I tillegg ble det en søt katteramme som jeg skal pakke ned i utstillingssakene mine (som jeg nettopp bestemte meg for at jeg hadde alt for masse av...), og to hvite topper (jeg så etter noen med litt sterke farger, men det blir liksom alltid svart, hvitt, grønt eller brunt).

Vi kikket oss også litt rundt i byen og knipset noen bilder her og der.

I tillegg til Fretex tok vi oss en tur ned til havnen og kjørte litt rundt for å se hvordan sentrum av byen så ut.

Vi fant en spennende kirke som jeg måtte ut å ta bilde av. Jeg aner ikke hva slags kirke det er, men den var så spesiell at jeg bare måtte knipse et par bilder. I ettertid har jeg fått vite at det er Bodø Domkirke vi hadde kommet over :)

Vi var også innom City Nord. Der fikk jeg kjøpt meg litt vin og kalender til lommebok/kalenderen jeg fikk i bursdagsgave hos Solo. Jeg hadde ønska meg den til jul, men pga penger ble det ikke noe av det da. Jeg ble kjempeglad når han huska det til bursdagen min. Det er jo så praktisk med kalender og lommebok i ett :)

Jeg er glad i gamle kirker, og jeg ville innom Bodin kirke for å kikke. Kanskje var vi så heldig at den var åpen også?

Kirken er bygd i 1240.

Selvfølgelig var ikke kirken åpen og vi var såpass trøtt og sliten at vi ikke brukte mye tid på å snoke rundt. Men jeg fikk i alle fall sett utsiden av den, og tatt noen få bilder.
 Alt i alt hadde vi en kjempefin tur til Bodø og jeg håper turen går tilbake dit om ikke så lenge :)


onsdag 19. februar 2014

To fram og en tilbake

Det går framover og det er jeg kjempeglad for. Nå er jeg nesten ferdig med mønsteret på brystet. Raglanfellingen går greit, men jeg har nok en liten leif på ene siden. Det er det ingen som kommer til å se, så jeg kjører på. Fikk tatt et bilde i dag når jeg tok ut pinnen for å rekke opp en omgang. Fin?


Nå blir det ikke med strikking før på lørdagen tenker jeg. Jeg skal kjøre til Bodø i morra og kommer ikke hjem før fredag kveld. Skal få møte en kattunge som jeg solgte for mange år siden. Mammaen er vakre Bissan og pappaen er tøffe Taiga. Det gleder jeg meg stort til :) 

onsdag 12. februar 2014

Takk mamma

Så langt har jeg kommet på genseren til Solo. Nå har jeg strikket armene fast på bolen, og raglanfellingen er i gang. Jeg ble temmelig oppgitt og lei meg når jeg oppdaget at jeg hadde strikket vrangbåndet på armene i feil farge og holdt på å rekke dem opp igjen. Anne-Marit og Solo mente at det ikke gjorde noenting. Jeg kunne la det bli "min stil". Jeg var vel ikke helt enig i det, og nå når jeg ser armene på bolen ser jeg hvor fryktelig stygt det er. Grunnen til at jeg strikker videre i det hele tatt er at jeg har en veldig flink strikkemamma som kan diverse knep. "Det er jo bare å maske vrangbåndene av og strikke dem på nytt", sa hun. "Bare...?" sa jeg. Vi blei enig om at hun skulle hjelpe meg å fikse det. Tusen takk snille mamma <3

søndag 9. februar 2014

Banjomalle

Denne rare lille fyren er en "banjomalle" fra Sør-Amerika. Jeg syns den så kjempekul ut når jeg så den i butikken så jeg måtte kjøpe en. Det viser seg at den lever størsteparten av livet sitt nedgravd i sand så jeg ser den nesten aldri. Det er mange måneder siden jeg kjøpte den, og jeg tror jeg har sett den 2-4 ganger. Det var sånn at jeg ble bekymra for at den var syk siden den plutselig var synlig. Svarene jeg fikk på akvarieforumet var at den sannsynligvis bare var sulten. Nå var den borte igjen i dag, men jeg heiv oppi en dæsj frosne mygglarver likevel.
Banjomallen ser ut som et blad, og løfter man den opp vil den bare ligge stille og spiller råttent blad. Morsom fyr med andre ord :)
Det rare er at jeg har fått lyst på noen flere for det er ekstra morsomt når de dukker opp :)

Scalareyngelen er forresten historie...

Vi bor i et malerskrin

"Vi bor i et malerskrin" fikk jeg som kommentar på ett av disse bildene. Sånn så det ut utenfor stuevinduet i kveld og jeg kunne bare ikke la være å forevige det :)




lørdag 8. februar 2014

40-årsdag

Solo er to år (minus 8 dager) yngre en meg, altså ble han 40 den sjette Februar. Vi hadde dessverre ikke økonomi til den feiringen som jeg ønsket, men noen overraskelser fikk vi til. Solo sier at det ikke er så vanlig å feire bursdager i Kamerun, men søsteren Virginia har sagt noe annet. Uansett hva de gjør i Kamerun vil jeg gjør stas på mannen min siden han tross alt bor i Norge. Og det ble mange gode smil den dagen, så at han likte oppmerksomheten er det ingen tvil om.

Edel kom til meg dagen før dagen å spurte om hun kunne få litt penger for å kjøpe gave til Solo. Jeg tenkte å gi henne 500,- så kunne hun kjøpe noe fra oss begge. Jeg foreslo klær og da ville hun at jeg skulle hjelpe henne. Hun valgte ut en naturhvit genser med v-hals og en rød/hvit-rutete skjorte som passet inni. I tillegg kjøpte hun er kort som spilte musikk når han åpna det :) 

Når jeg skulle å kjøpe vin gikk vi forbi en blomsterbutikk, og de hadde rosebuketter til salgs. De hadde noen flotte "grålilla" som jeg først så på, men Edel påpekte at det var de dyprøde som var tegn på kjærlighet så da var det bare å gjøre som hun sa :) 

Dagen etter dagen fikk vi besøk fra Sonja og Alf-Bjarne i Lavangen, og Britt Jarling. Solomon hadde laga bønner og stekte plantains (kokepoteter). Jeg overrasket med å lage gulrotkake. 

Noen av bladene som ble kuttet av rosene gjorde nytte som sjokoladerosebladformer. Vask bladene godt, smelt sjokoladen, og smør et godt lag på undersiden av bladene. La stivne, fjern bladet og vips har man flotte sjokoladeblader å pynte med. Jeg laget bladene i mørk sjokolade som jeg egentlig ikke liker. Men sammen med den søte gulrotkaka ble det veldig godt. Solo var overrasket over at jeg hadde baka for han hadde hverken hørt eller sett det. Bladene var han også overraska over og usikker på om det var roseblader eller om det var roseblader med sjokolade på. Han var usikker på om han kunne spise dem, og først etter at to av gjestene hadde spist dem spiste han sitt eget, hehe

Edel og venninnen Elisabeth laget sjokoladefoundant til oss og det var kjempegodt! Tusen takk snuppene <3

Hovedpersonen likte nok all oppmerksomheten han fikk og ikke minst likte han nok kakene. Jeg tror han er en større søtmunn enn han vil innrømme  

Å til slutt et bilde av kjæresteparet <3

torsdag 6. februar 2014

I farta

Bilde av meg i full gang med strikkingen. Det går framover så jeg håper Solo rekker å bruke genseren denne vinteren.
Jeg tror han kommer til å bli veldig fin i den :)

onsdag 5. februar 2014

Framdrift

Jeg har virkelig fått fart på strikkingen og er nå godt på vei med arm nr 2. Grunnen til at arm nr 1 tok så lang tid var nok at jeg rekte opp x antall ganger :P

Her er et bilde:


Liv laga

Det er liv i akvariet enda så foreldrene er virkelig gode til å passe på ungene sine. De har jo faktisk til og med gitt katta et skikkelig rapp på nesa når hun var dum nok til å stikke snuten ned i karet. Jeg har masse flyteplanter med lange røtter i karet og det tror jeg hjelper godt. Det meste av yngelen holder til i den lille flyteplanteskogen, og da er det lettere for foreldrene å holde kontroll på de som er ute på eventyr.

Yngelen ser fortsatt ut som en sædcelle selv om man skimter mer av finner osv.

Mor og barn

Det kan skimtes en gjeng med "rumpetroll" i denne skogen av flyteplanterøtter

Nærbilde av yngel og røtter

tirsdag 4. februar 2014

Voma

Nå har jeg kommet meg litt lenger i boka "Lela in Bali", og forfatteren sveiper så vidt innom et rituale som heter Voma. Jeg leser et kapittel, markerer ting jeg er usikker på og så diskuterer jeg det med Solo etterpå. Sånn skulle all antropologi være. Les og så gå til kilden for dypere forståelse ;)

Voma skjer to ganger pr år. Begge er veldig farlig. Den ene er kun farlig for kvinner, mens den andre er farlig både for kvinner og menn. Dju-dju er noe som er farlig. Noe kan menn se, men ikke kvinner. Noe kan kvinner se, men ikke menn. F.eks er mensblod ikke det greieste for menn å se selv om jeg ikke tror det er spesielt "farlig". Her hjemme kaller vi det likevel litt humoristisk for "dju dju".

Vel, tilbake til Voma. Det finnes en slags sekt som spiller denne rollen som "dju dju" under Voma. Disse mennene er vanlige menn til vanlig, men under Voma er de farlige. Det er feil å si at de spiller rollen, de ER Dju dju, altså farlige. De annonserer Voma dagen før det skal skje, og anbefaler alle å holde seg inne den dagen. De bruker kvelden før Voma på å forberede seg og neste dag kommer de ut av huset de holder til i. De er ikke "de", men "det". Samlet er de altså en "kraft" eller "ondskap". Når "det" kommer ut er det veldig farlig å se "det" så folk må virkelig passe seg.

En kvinne så "det" en gang, og når hun senere skulle føde klarte hun ikke å få ut barnet. Da måtte disse mennene som er med i sekten reise til sykehuset og gå rundt det sju ganger. Først da ble barnet født. Solo har også sett det når han var barn, og han måtte "renses" etterpå. Siden han er renset trenger jeg ikke være bekymret for ham nå. Han mente ikke å se det, men det huset det holder til i er i hans bestefars "compound" så han var vel i nærheten. Solo kan bli med i denne sekten fordi han har kongelig blod i årene, og det syns jo jeg hadde vært kult.

Jeg presset Solo ganske hardt på hva som skjedde den gangen han så det, men han svarte unnvikende. Som kvinne er det ting jeg ikke skal vite og hadde søstrene hans visst at han fortalte meg om det hadde de blitt kjempesint på ham. Så jeg presset ham ikke alt for hardt selv om nysgjerrigheten sliter i meg ;)

En annen ting jeg ikke har fått helt klarhet i er at det også er en kvinnelig gruppe. Disse danser, men de passer på å aldri se på "det". De danser med ryggen til. Moren til Solo er med i denne gruppen, noe som også er grunnet i at hun har kongelig blod i årene.

Vel, jeg tror dette er alt jeg husker denne gangen. Muligens kommer det litt mer etterhvert og da får jeg heller oppdatere denne posten :)

lørdag 1. februar 2014

Frittsvømmende!!

Da er yngelen frittsvømmende! De holder for tiden til i vannflaten i nærheten av flyteplantene. Flyteplantene er mange, og de har lange røtter. Kanskje de kan redde en eller to? Jeg har jo en enslig scalare som trenger en partner. Hadde vært morsomt å hatt en "hjemmestrikket" partner til den :) 


Strevsomme tider

Nå har yngelen begynt å svømme og vil stadig ut på eventyr, men manna og pappa er ikke enig. De fanger opp yngelen i munnen og spytter dem tilbake i reiret. Tre sekunder etterpå er de på vift igjen. Ungene får lov til å svømme over bladet, men så snart de beveger seg for langt unna henter foreldrene dem igjen. De har mye jobb og må være oppmerksom hele tiden. Jeg er fascinert over hvor godt syn de har. Det virker som de kan se yngel både framfor seg, over seg og under seg.
Her er redet. Et par yngel på avveie på høre siden av bladet. Ryggfinnen til mamma er i front
Mamma har spottet en yngel på undersiden av bladet og henter den. 
Både mamma og pappa er aktiv med yngelpleie
Mamma har hentet yngel og spytter dem tilbake i reiret. Tre sekunder etterpå er de på videvanke igjen. 
En av de søte små