Nytt forsøk

Jeg har lenge tenkt å ta opp igjen "hverdagsbloggen" og blogge litt om mitt personlige liv og personlige kamp, men det har vært for vanskelig og for sårt å dele. Men nå tror jeg at det er på tide... og jeg har bestemt meg for å være åpen og ærlig.

Kampene jeg kjemper er på flere fronter. En er helse, en er kampen for kjærligheten, en er mot NAV og en er vel mot meg selv kanskje?

Akkurat nå for tiden er livet litt vanskelig. Jeg søkte AAP fra NAV for et par år siden, men fikk avslag fordi legen skrev at jeg ikke kunne jobbe 100% i NAV.
NAV mente da at jeg kunne jobbe 100% i andre jobber, og siden jeg har høy utdanning kan jeg lett finne meg jobb. Jeg klaga, men klagen gikk heller ikke gjennom. Så da måtte jeg prøve da. Jeg visste jo utfallet på forhånd, men jeg måtte i kjelleren før jeg kunne få hjelp. Der er jeg nå... Jeg håper bare jeg kommer meg opp herfra igjen. Akkurat nå er jeg 75% sykemeldt fra 50% stilling og jeg syns det er vanskelig å gå på jobb de få timene jeg skal. Jeg er så redd for enda et avslag fra NAV, for jeg klarer ikke lenger å leve sånn som vi har gjort de siste årene.

Solo har fått lov til å gå på norskopplæring der jeg jobber, så jeg kommer meg opp for å kjøre ham på kurs 3 dager i uka. Men jeg har kjørt hjem igjen noen dager og lagt meg til å sove. Jeg sover nemlig ekstremt mye. Det er jo min måte å reagere på når jeg er "nede". Blodprøver viser ikke noe feil så jeg har ingen fysisk forklaring på at jeg er så ekstremt trøtt hele tiden.

Jobben gjør at jeg kommer meg ut blant folk og møter "monsteret" som heter "verden". Nå som jeg er sykemeldt sitter jeg stort sett hjemme. Jeg var i butikken her en dag og gikk hjem for å få litt frisk luft. Jeg tenkte at jeg kunne gå til kapellet når jeg først hadde kommet meg ut, men jeg så en gammel mann som kom imot meg. Tanken på å måtte møte blikket til noen og si "hei" ble for mye så jeg gikk hjem istedenfor. I går måket jeg av altanen så da fikk jeg kommet meg ut, og fikk trimma litt, uten å trenge og bekymre meg for å møte andre mennesker. Det var godt! (Og lurt).

Tur til Bodø

Jeg var innkalt til intervju i Bodø på fredag og da ble det til at vi heiv oss i bilen å kjørte sørover.
Det er ikke så ofte jeg har vært i Bodø så det ble en liten "oppdagelsesreise" å kjøre nedover. Veiene var fine og føret var flott.
Naturen er jo fantastisk, og sammen med solnedgang blir utsikten som et maleri.

Vi var heldig å bli invitert til å overnatte hos en kattungekjøper, og det var utrolig koselig! Veldig hyggelige og åpne folk, og så er det jo koselig å få treffe "de små" igjen etter noen år. Kaos - som deres katt heter - var kjempevakker og diger! Og er høyt elsket av familien sin. Han har et supert katteliv og jeg er så glad for det.

Paret vi bodde hos hadde et flott nybygd og veldig moderne hus. Vi ble servert taco, og litt rødt i glasset når vi kom. Det var utrolig deilig, og vi hadde det så koselig sammen med dem.

Vi ble imponert av 500 000 kroners-kjøkkenet deres. Snakk om luksus! Nå er familien glad i å lage mat, og kjøkkenet er husets bruksrom så da er det kanskje naturlig å legge pengene akkurat der. Og kjøper man et utstillingskjøkken, får man jo prisen ned noe :)

Matfar er allergisk mot katt, men sibirkatten Kaos reagerer han ikke på. Kaos er høyt elsket og er husets herre. Han går ut og inn akkurat som han vil og lever et liv som en katt bare kan drømme om. 

 Samtidig som vi var i Bodø kikket vi oss litt rundt i sentrum.

Vi var en tur innom Fretex. Jeg og Edel har en liten geisha-samling på gang og jeg fant en vakker stort geishafigur som jeg kjøpte til henne. Jeg er spent på hva hun sier når hun ser den.

I tillegg ble det en søt katteramme som jeg skal pakke ned i utstillingssakene mine (som jeg nettopp bestemte meg for at jeg hadde alt for masse av...), og to hvite topper (jeg så etter noen med litt sterke farger, men det blir liksom alltid svart, hvitt, grønt eller brunt).

Vi kikket oss også litt rundt i byen og knipset noen bilder her og der.

I tillegg til Fretex tok vi oss en tur ned til havnen og kjørte litt rundt for å se hvordan sentrum av byen så ut.

Vi fant en spennende kirke som jeg måtte ut å ta bilde av. Jeg aner ikke hva slags kirke det er, men den var så spesiell at jeg bare måtte knipse et par bilder. I ettertid har jeg fått vite at det er Bodø Domkirke vi hadde kommet over :)

Vi var også innom City Nord. Der fikk jeg kjøpt meg litt vin og kalender til lommebok/kalenderen jeg fikk i bursdagsgave hos Solo. Jeg hadde ønska meg den til jul, men pga penger ble det ikke noe av det da. Jeg ble kjempeglad når han huska det til bursdagen min. Det er jo så praktisk med kalender og lommebok i ett :)

Jeg er glad i gamle kirker, og jeg ville innom Bodin kirke for å kikke. Kanskje var vi så heldig at den var åpen også?

Kirken er bygd i 1240.

Selvfølgelig var ikke kirken åpen og vi var såpass trøtt og sliten at vi ikke brukte mye tid på å snoke rundt. Men jeg fikk i alle fall sett utsiden av den, og tatt noen få bilder.

 Alt i alt hadde vi en kjempefin tur til Bodø og jeg håper turen går tilbake dit om ikke så lenge :)

Voma

Nå har jeg kommet meg litt lenger i boka "Lela in Bali", og forfatteren sveiper så vidt innom et rituale som heter Voma. Jeg leser et kapittel, markerer ting jeg er usikker på og så diskuterer jeg det med Solo etterpå. Sånn skulle all antropologi være. Les og så gå til kilden for dypere forståelse ;)

Voma skjer to ganger pr år. Begge er veldig farlig. Den ene er kun farlig for kvinner, mens den andre er farlig både for kvinner og menn. Dju-dju er noe som er farlig. Noe kan menn se, men ikke kvinner. Noe kan kvinner se, men ikke menn. F.eks er mensblod ikke det greieste for menn å se selv om jeg ikke tror det er spesielt "farlig". Her hjemme kaller vi det likevel litt humoristisk for "dju dju".

Vel, tilbake til Voma. Det finnes en slags sekt som spiller denne rollen som "dju dju" under Voma. Disse mennene er vanlige menn til vanlig, men under Voma er de farlige. Det er feil å si at de spiller rollen, de ER Dju dju, altså farlige. De annonserer Voma dagen før det skal skje, og anbefaler alle å holde seg inne den dagen. De bruker kvelden før Voma på å forberede seg og neste dag kommer de ut av huset de holder til i. De er ikke "de", men "det". Samlet er de altså en "kraft" eller "ondskap". Når "det" kommer ut er det veldig farlig å se "det" så folk må virkelig passe seg.

En kvinne så "det" en gang, og når hun senere skulle føde klarte hun ikke å få ut barnet. Da måtte disse mennene som er med i sekten reise til sykehuset og gå rundt det sju ganger. Først da ble barnet født. Solo har også sett det når han var barn, og han måtte "renses" etterpå. Siden han er renset trenger jeg ikke være bekymret for ham nå. Han mente ikke å se det, men det huset det holder til i er i hans bestefars "compound" så han var vel i nærheten. Solo kan bli med i denne sekten fordi han har kongelig blod i årene, og det syns jo jeg hadde vært kult.

Jeg presset Solo ganske hardt på hva som skjedde den gangen han så det, men han svarte unnvikende. Som kvinne er det ting jeg ikke skal vite og hadde søstrene hans visst at han fortalte meg om det hadde de blitt kjempesint på ham. Så jeg presset ham ikke alt for hardt selv om nysgjerrigheten sliter i meg ;)

En annen ting jeg ikke har fått helt klarhet i er at det også er en kvinnelig gruppe. Disse danser, men de passer på å aldri se på "det". De danser med ryggen til. Moren til Solo er med i denne gruppen, noe som også er grunnet i at hun har kongelig blod i årene.

Vel, jeg tror dette er alt jeg husker denne gangen. Muligens kommer det litt mer etterhvert og da får jeg heller oppdatere denne posten :)

Kongelig slekt

Jeg leser for tiden en bok som heter "Lela in Bali". Solo var i grunnen litt negativ til at jeg skulle kjøpe den (den var vanvittig dyr), men når han fikk se den, og ikke minst bildene i den, ble han veldig positiv. Bildene er hentet fra et museum i Tyskland og er fra ca 1908. Han sier at de fleste(alle) i Bali aldri har sett de bildene, og han er utrolig fascinert. Han prater stadig  med vennene sine om boka. Boka omhandler et viktig ritual i Bali. Lela er et ritual som går over 4 dager i desember omkring juletider. Lela har så mange konnotasjoner, men det som er viktigst tror jeg er fortid, fremtid og respekt for "the Fon". De ofrer en hane eller en geitebukk (hvit), og type dyr er annethvert år.
Når det starter er vanskelig for en europeer å forstå, for det har både med månen og Bali-uken (8 dagers uke) å gjøre. Uansett, i boka er det en viktig person som er omtalt. Han heter Tita Nji. "Tita" betyr "prins". Fon betyr konge(småkonge). Tita Nji var sønnen til en Fon som het Galega, men han døde tidligere enn Galega. Tita Nji hadde stor makt og var ment å etterfølge Galega, men siden han døde for tidlig ble det ikke sånn. Tita Nji var Solo sin oldefar, så han er altså av kongelig herkomst. Solo er også i slekt med kongefamilien på morssiden. Hun er i slekt med en Fon som heter NyongPasi.

Lela er navnet på en fløyte, og det er en god del fløyter involvert i Lela-ritualet. De som spiller fløyte kalles Sama. Broren til Solo - Franklin (som bor i USA) er Sama. Fløytespillerne spiller alle fire dagene og er en viktig del av ritualet. I år reiste Franklin fra USA til Bali og var med på Lela-Ritualet (bildet, han er til venstre).

I Bali er det også noen som kalles "commoners". Disse kaller vi i Europa for "slaver", men det rette ordet er vel egentlig "tjenere". Disse kommer fra en helt annen stamme enn Solo (som er Chamba), og var tjenere hos Chambaene. Det er noen oppgaver en Chamba ikke skulle gjøre, men ting har forandret seg så masse at den store klasseforskjellen har endret seg. "The commoners" barn ble gjerne sendt til skolen (av Chamba-herren) fordi de pisket unger på skolen og han ville ikke la sine egne barn bli pisket. Derfor er "commoners-barn" gjerne mer utdannet enn "Bali-people". I tillegg ble noen av "commoners-barna" på en måte adoptert og ble etterfølgere i "the compound" og fikk på den måten en høyere status i samfunnet. I dag ser man liten forskjell på "commoners" og "Chamba", selv om man kan historien til noen og vet hva slags familie de kommer fra. Jeg er bare halvveis i boka, så mer Lela-info kommer nok senere ;) 

Slangeoverraskelse

I går var vi på slangeutstilling på Sør-Troms Museum. Jeg og Edel har en fasinasjon for slanger så denne hadde jeg planlagt å gå og se på. Siden Edel nettopp hadde 14-årsdag fant vi ut at vi skulle overraske henne med en tur dit. Jeg kikket på programmet, og gjett hva? På onsdag var det planlagt slangetur med lommelykt i mørket fordi det var sannsynlig at slangene ville bli mer aktive når det var kveld/mørkt. Både jeg og Edel var kjempefasinert, mens Solo var litt skuffa og kjeda seg litt. "Hvorfor har jeg reist fra vennene mine i Afrika for å komme hit å betale for og se på dem?", sa han.
Jeg er ikke sikker på hvor mange slanger det var på utstillingen, men det var en god del. Alle sammen var kveleslanger og de var fra USA, Sør-/Mellom-Amerika og Australia. Vi fikk ikke ta på eller holde slangene (pga Mattilsynet), men den ene guiden tok ut et par av dem for å vise dem til oss og fortelle litt om dem.

Bildene under er tatt av Edel. Hun er jo bare 14 og og jeg syns hun allerede er en flink fotograf :)